Kort fortalt

Vi skal bestige Aconcagua 6962 meter over havet som er verdens høyeste fjell utenfor Himalaya og 1 av de seven summits, i tillegg skal vi bestige Chiles høyeste fjell Ojos Del Salado på 6800 meter over havet og som ligger i verdens tørreste ørken og om ikke dette var nok så skal vi også opp på Pissis som er det 3 høyeste i Amerika altså vi skal opp på de 3 høyeste fjellene i Amerika. Vi skal derfor utsette oss selv for ekstrem kulde, tørrhet, varme og Høyde. Og gjett hva, vi gleder oss.

We are going to climb mount Aconcagua 6962 meters, this is the tallest mountain in the world outside the Himalayas and is also one of the seven summits. We are also going to climb Mount Ojos Del Salado 6883 meters witch is the tallest mountain i Chile this mountain lies in a very dry dessert so that alone is a challenge. We are going to put ourself in extreme weather, cold, heat and hight but you know what, we are looking forward to it !!
Mål
Formålet med ekspedisjonen er å bringe flest mulig av ekspedisjonens deltagere til topps på Amerikas høyeste fjell + Chiles Høyeste fjell. Hovedidéen er at dette skal være et ekspedisjonsmål, altså et fellesansvar og med deltagernes aktive deltagelse også i planleggingsprosessen. Erfaringsmessig gir dette det beste totalresultatet, og gir deltagerne den beste opplevelsen. Imidlertid, ekspedisjonsleder skal ha som hovedoppgave å sørge for de andre deltagernes suksess.
Men et vesentlig sidemål er samtidig å få en best mulig opplevelse av Argentina og Sør-Amerika. Mye planlegging er lagt i å integrere miljø- og opplevelseselementer utenom fjellet, hensyntatt de lave kostnadene.

Turen
Det er en tøff bestigning, men overkommelig for en god, norsk fjellvant person. Den krever imidlertid at du er i rimelig god fysisk form, har erfaring fra friluftsliv og er rimelig utholdene. Imidlertid er dette et fantastisk fjell på den måten at det er et usedvanlig høyt fjell men samtidig ikke krever klatreteknisk erfaring. Det gjør fjellet atskillig mer tilgjengelig.
Fjellet er imidlertid meget høyt, og høydesykeproblematikk vil oppstå. Alle vil merke høyde, og de fleste vil sannsynligvis få lettere høydesyke, men kroppens reaksjon på høyde er svært forskjellig og uforutsigbar, det vet man ikke før man selv er i høyden. For eksempel taklet ikke Liv Arnesen høyder over 7000 meter under sitt mislykkede Everest-forsøk. En nøye planlagt oppstignings- og akklimatiseringssprosedyre er utarbeidet, men vil tilpasses gruppen og de enkelte ”buddy-teams”.
Utholdenhet, både mental og fysisk, er viktig. Dette er de lange, seige dagsetappers tur, gjerne under svært ugjestmilde forhold. Men det kan også bli en solskinnstur hvis vi er heldig. Været er begrensende faktor nr. 1, 2 3 og 4…. Bestigningen legges til Sør-amerikas midt-sommer, og det gjør at været er tildels varmt i de nedre etapper, og kaldt men ”overlevbart” i de høyere camper. Normalt er været bra på denne tiden.

Toppen

Inngangen til Parken ligger rett ved hovedvegen mellom Argentina og Chile, også rett ved
grenseovergangen.

Den første normale etappen starter med inngang herfra, og ca. 2-3 timer til “Camp Confluencia” på 3400 m. Her er det absolutt anbefalt å overnatte for å få en akklimatiseringsdag, men også fordi vegen ellers ville bli vel drøy. Noen tilbringer også to dager her, og tar turen opp til Francia som en dagstur, et av utgangspunktene for en
annen klatrerute opp Aconcaguas sørvegg.

I Confluencia er det rent drikkevann, og derfor en naturlig camp, rent vann er ikke å oppdrive lenger opp i dalen. Dagens tur er en ren trekking-etappe, hvis vi da ikke velger å legge en ekstra akklimatiseringsdag i Confluencia.
Turen starter med ca. en times stigning etter Confluncia. Følg en elv oppover, følg stien på
høyre side. Deretter mange timer “Hardangervidde-flate” (og vel så det…), før en sterk
stigning den siste timene opp til BaseCamp. Denne etappen er seig, svært seig, også fordi
høyden virkelig begynner å merkes.
Inn til BaseCamp går man gjennom Horcones-dalen, en vakker, storslått, vild, men også
goldt dalføre. I begynnelsen ser man toppen av Aconcagua mens man går, men den
forsvinner et par timer etter Confluencia etterhvert som vi kommer under foten av fjellet.
Normal tid inn tar fra 7 – 10 timer.
BaseCamp ligger høyt på en isbre med god utsikt over dalen nedenfor og med storslått
utsikt til isbreer, fjelltopper og Aconcagua. Høyden er 4300 meter, og her har allerede
høydeproblematikken begynt.

Ordet “akklimatisering” stifter man tidlig godt kjennskap til.
BaseCamp er ofte i sesongen tett “befolket” av klatrere som kommer opp eller ned fra
fjellet, eller er midt i akklimatiseringsprosessen, et interessant sted og mye av
akklimatiseringsperioden gir rikelige muligheter til å utforske området, menneskene og
høre alle “jugehistoriene” og alle unnskyldningene for hvorfor man ikke nådde toppen…. Et
facinerende sted. Til og med et telt med en primitiv internettcafe drevet av solceller og
sattelittdisk er tilgjengelig, men dyrt; 10 us$ for 10 minutter kan man jo si er en stiv pris…

Stedet ligger på en isbre, med et 1 m. tykt morenelag over. Dette vil du se tydelig et par
km. fra BaseCamp. Temperaturen der kan være svært behagelig på dagtid, men stuper fort
mot og noen ganger under null når solen går ned pga av den tynne luften og underkjølingen
fra isbreen. Området rundt er fantastisk, med utsikt til store topper og isbreer. Relativt
lett tilgjengelig er en 5000-meterstopp; Mnt. Bonete som er absolutt mulig å bestige på
en dag som en del av akklimatiseringen. Anbefales, fin å få med på “skrytelisten’.

I BC er det en vannkilde som er drikkbart, selv om vannet er brevann og bør renses.
Oppover i fjellet ligger flere s.k “camps”, naturlige teltplasser i grei
akklimatiseringsavstand.

Camp 1 er Confluencia, Camp 2 er BaseCamp, Camp 3 er Canada på
4910m. , så kommer Camp 4:Alaska, Camp 5:Nido, og sist Camp 6:Berlin. Sistnevnte oppkalt
etter noen tyskere som omkom her i et uvær for endel år siden. Til ære for dem, har
deres klatreklubb i Berlin satt opp en meget enkel plankeskul som ly for uvær. Enkle
greier, men kan redde liv.
Etter dette er det ingen normal camp, de fleste tar toppbestigningen fra enten Nido eller
Berlin. Å sove høyere enn dette er dårlig taktikk, over 5000 slites man sakte ned, man
sover dårlig, er kald og kan ha pustebesvær.
Fra Nido/Berlin er det 7-11 timer til toppen.
Vegen opp til toppen går opp et meget goldt område, til tider endel snø, og normalt meget
vindfullt. Blåser det, så ikke vær sen med å ta på stegjern. De fleste ulykker skjer her.